Refleksjoner og status etter tre måneder som påtroppende

Om starten

For tre måneder siden var jeg i Haugesund og endelig kunne jeg fortelle om det jeg hadde visst alt for lenge, men ikke kunne fortelle til noen. Det føltes som ett år hadde gått fra jeg fikk telefonen til jeg endelig var i Haugesund. Det var et par hektiske dager, der jeg ble veiledet av styreleder og administrasjonssjefen ved teatret. Inn i forskjellige intervjuer (der samtlige journalister stilte svært gode spørsmål (!)), og til møter med de ansatte på kontoret. Det var en særdeles hyggelig mottagelse – mange mennesker – omvisninger – et kort møte med kultursjefen, sjefen for Festiviteten og alle de andre ansatte vi deler kontorlokaler med.

Det er mange tanker som går i gjennom hodet på en sånn dag. Ting jeg skulle si som jeg hadde drillet meg selv på. Er brillene på skeive nå? Er det riktig svar på det spørsmålet som nå blir stilt? Rekker jeg å gå på do? Smiler jeg nok? Herregud, hva har du gjort?! «Men det er også viktig å huske at…» osv osv. Plutselig var det alvor – alle tankene jeg hadde gjort meg i løpet av intervju-rundene var nå plutselig realitet – og hva jeg meldte ut på en slik dag ville bli hengende ved meg årevis fremover.

Om fokus og prioriteringer

Så hva var viktig for meg å fokusere på? 1) At jeg ville bli kjent med byen og regionen – og gledet meg til å bli kjent med de som driver på med kultur. 2) At kontordøren var åpen for ideer og forslag 3) At jeg er glad i vær. For er det noe det er mye av i Haugesund, så er det vær. Jeg elsker høsten fordi det stormer og regner og jeg går med en liten drøm om at jeg skal få meg et lite hus i havgapet hvor jeg en morgen åpner døra og blir blåst igjennom entreen. 🙂

Men det viktigste budskapet var at Haugesund Teater skal være et teater for Haugalandsregionen. Og stykker som blir presentert i min periode skal i all hovedsak ikke handle om generelle problemer, men begrunnes lokalt. Mark Ravenhill (den britiske dramatikeren) sier: Better to risk being local than to be generalised. Faren ved å skulle bare si noe «om det å være menneske» (hvilket stykke handler ikke om det?) eller om «eviggyldige spørsmål» er at det blir så generelt at det ikke treffer noen. Man kan si at dette er en holdning til repertoireplanleggingen, mer enn et strengt regime som skal holdes for enhver pris. Et regionteaters oppdrag er å lage teater i regionen, og det er et oppdrag som må tas på alvor.

Så hva betyr dette? At det bare skal være historiske stykker? Ikke for det, det skal vel sikkert også lages. Nei, også utenlandsk dramatikk kan begrunnes lokalt. Fordi det forteller om noen aspekter ved livet i Haugalandsregionen som skiller oss litt ut fra alle andre regioner. Det treffer en nerve, som responderer. Som oppleves som relevant for publikum i regionen.

Teatersjef i Oslo eller i Haugesund?

Utsikt mot Karmøy og Haugesund fra Boknafjellet

Jeg har også bestemt meg for at det ikke er viktig å være en god teatersjef i Oslo. Oppdraget er i Haugesund og det er der det er viktig å være en god teatersjef. Jeg blir alltid irritert når man i Oslo sier «åhh, så kjedelig at de skal sette opp LES MISERABLES i Tromsø» – men Tromsøværingene har da ikke sett den musikalen? Vi er en håndfull mennesker i hele landet som i det hele tatt drar til en annen by for å se et teaterstykke. Derfor er det viktigste å sette opp stykket som man tror har en apell i den regionen teatret ligger i, uavhengig om stykket også har vært satt opp i Oslo eller i en annen by i Norge for kort eller lang tid siden.

Hva skjer fremover?

Nå venter snart første styremøte der jeg endelig får møte denne viktige ressursgruppen for å diskutere strategien for min periode, få styringssignaler når det gjelder driften på overordnet nivå, og innenfor hvilken økonomisk ramme jeg kan planlegge. Det blir en heftig tur i september med masse møter med kunstnere og kulturorganisasjoner i regionen. I oktober og november legges turen også til Haugesund, for nye møter og planlegging av de første produksjonene fra 2015.

Status og tall så langt:

Jazzparade under Sildajazzen

Vært innom rådhuset og sett rådhussalen, vært innom alle tettstedene på Karmøy, orientert meg på både Risøy og Bakerøy, besøkt Staalehuset, spist lunsj på Aksdal senter, vært på toppen av Boknafjellet, sett Haraldsstøtta, og vært på Visnes, og innom Avaldsnes kirke og Bokkøy, selvsagt. Ryvarden fyr er avlagt et besøk, det samme med Bømlo og Moster amfi. Tatt flaggruten fra Stavanger og nesten sovet forbi Haugesund, opplevd første jazzparade og min første jazzfestival i det hele tatt, første nachspiel i Haugesund er unnagjort, vært på filmfestival og sist, men ikke minst; Stiftet god kjennskap til Rica Maritim Hotell og dagens fisk på Naustet.

4 turer til Haugesund

15 møter med folk utenfor teatret.