Det sies at du vet ikke hva du har før du mister det. Desto større er gleden når du atter gjenfinner det.
Jeg har gjenfunnet en skatt, en juvel og et lager av inspirasjon. Jeg har gjenfunnet det som er opphavet til alt. Jeg har gjenfunnet uendeligheten. Selve urkilden.
Dog ikke helt uten en økonomisk innsats. Og som gadget-freak så måtte en teknologisk nyvinning til, men jeg har hørt det finnes muligheter for å finne dette uten å bruke penger. Og jeg kan huske at jeg har opplevd noe i nærheten av dette på tur på fjellet eller lignende. Det er bare det at livet mitt tillater alt for sjeldent en tur på fjellet og derfor må man altså bruke noen tusenlapper.
Jeg har fylt livet med ulike elektroniske duppedingser som skal sørge for det totalt motsatte. En vanlig uke, eller ferieuke for den slags skyld, fylles til randen med lyd. Podkaster, musikk, intervjuer, nyheter, dokumentarer, radio. På alle kafeer, restauranter og butikker jeg har vært innom i sommer så er det et lydnivå som er… dominant… Men nå har jeg altså funnet det motsatte:
Stillheten.
Du verden for en åpenbaring. Et par øreklokker med en mikrofon som tar opp bakgrunnsstøy og omsetter disse til motbølger som sendes inne i øreklokkene og dermed fjerner man det aller meste av sus, hvislende vifter, hvesende airconditionanlegg og grinete unger. Og jeg er blitt avhengig. Totalt. Jeg savner dem når jeg går tur i byen, jeg savner dem om jeg glemmer dem og skal ta fly, jeg savner dem når jeg sitter og jobber, og jeg savner dem når jeg… bare er til.
Noe som tar bort støyen. For det er det jo så vanvittig mye av. Jeg overveldes av støy over alt og på alle arenaer.
Jeg merker hvordan jeg lar erfaringene med disse øreklokkene påvirker meg i hvordan jeg leser nettavisene. Det er jo så mye støy der også. “Klikk-vennlig journalistikk” er støy av verste sort.
I skrivende stund: “Supermodellen måtte be skuelystne skygge banen da hun hadde sex på flyet”, “Turistene får det plutselig ubehagelig”, “Dette tar av på nett”, “Modellen forandres på fem sekunder” og ikke minst: “Måken nektet å flytte seg”. Og det gir seg ikke… “Her får du ikke Big Mac lenger”. Altså; Når man først går inn på en nettavis for å finne slike saker, da vil det ingen ende ta…
På Facebook går jeg automatisk videre fra videoer som starter med “Du vil ikke tro dine egne øyne…” og “Se hva som skjer når…”. Jeg dømmer deg ikke, kjære leser, dersom du klikker eller legger ut slike saker. Jeg var også en slik en som vandret rundt i sosiale mediers mørke verden. Men nå som jeg har sett lyset, funnet mitt livs nye eleksir – stillheten – så har jeg ikke plass til slik støy lenger.
Men for all del. Jeg har da brukt en del av ferien min på totalt unyttige dataspill, eller sett serier på nett-TV som ikke gir inntrykk av å gi livet noen høyere mening. Men i større grad en før så velger jeg. Før gikk all støyen inn og blandet sammen det som var viktig, med det som var uviktig. Det ble vanskelig å skille. Nå velger jeg å lytte til musikk. Jeg setter den ikke bare på for å unngå stillheten. Jeg velger å lytte til podkast, og jeg velger å se på TV. Det er ikke, som før, for å rømme fra det som nå er blitt min nye venn.
Jeg kan merke hvordan øreklokkene har gjort at jeg faktisk begynner å sette pris på de lydene jeg hører når jeg ikke har de på. Hvordan lyttesansen er mer fin-innstilt. Jeg skrur ned volumet og hører andre nyanser i musikk jeg har hørt uttallige ganger. Lyden av rennene vann blir plutselig veldig spennende. Sus fra biler i det fjerne kan blir usedvanlig vakkert.
Nå er ferien straks over. Det blir spennende å se om jeg klarer å ha øreklokkene på videre i livet. Og velge når jeg tar de på og tar de av. Om jeg blir bedre til å fokusere på de viktigste problemstillingene og ikke det uvesentlige. Om jeg klarer å lytte til de som også gir og fjerne de som bare tar. Jeg tror, om jeg bare klarer å fjerne litt av støyen, så ser jeg tydeligere, lukter klarere og sanser vakrere.
NB! Skulle du gå til anskaffelse av denne teknologiske nyvinningen så vil jeg komme med noen råd. 1) Følg nøye med i trafikken. Særlig syklister kan være vanskelig å oppdage har det vist seg. 2) Ikke begynn å reparere kjøkkenvifta. Den står på fullt selv om det høres ut som om den ikke fungerer lenger når du lager mat. 3) Ta dem av i sosiale lag. Det er visstnok uhøflig å si “jeg går med støyreduserende øreklokker på meg i kveld”.
