Jeg er ennå ikke midtveis i arbeidslivet. Jeg har en drøye 30 år igjen og jeg har jobbet siden jeg var 18, om enn ikke fulltid, men kontinuerlig i en eller annen type jobb. Hvem vet når jeg og mine jevnaldrende blir pensjonister og kan spise fyrstekake på bakeriet hver eneste dag… Kanskje jeg bare er en tredjedel på vei?
Allikevel, på ganske få år begynte jeg å samle meg opp noen galgenhumoristiske og lærerrike visdomsord som jeg på en tidligere arbeidsplass skrev opp på gule lapper på PC-skjermen. Visdom hentet fra en tøff arbeidshverdag og som skulle minne meg på at jeg var verdifull.
For det kan lett glemmes – at man er verdifull – i det stresset man befinner seg i, alle menneskene som man møter som har egne agendaer og alle situasjonene man befinner seg i hvor man, selv om man står midt i det likevel føler seg helt på sidelinjen.
Så når man sitter der, ensom foran dataskjermen, kan man ha godt av å la tankene stilles litt i bero av noen ord skriblet ned noen år tidligere.
Her kommer mine fire gule lapper:
1) «Verden er blå, som en appelsin».
Dette er et sitat fra stykket Blue/Orange av Joe Penhall. Jeg husker ikke så mye av stykket, men denne replikken var såpass interessant at jeg valgte å skrible det ned på en post-it-lapp og henge på PC-skjermen.
Alt er semantikk. Ord og begreper er bare konstruksjoner. Verden kan forstås på den ene eller den andre måten. Hva er definisjonen av blå? Vi er mange nok som har et ganske klart bilde av hva blå er, og hvilken farge en appelsin har – men det kan godt være at det egentlig er «blurp» som er det rette navnet på blå. Hvem vet. Verden er crazy og blå. Og det er appelsinen også.
Tenk utenfor boksen, tørr å formulere noen tilsynelatende håpløse påstander og forsvar dem! Se hva det fører til – hvilke idéer som fødes… Andre lignende øvelser er å spørre seg selv: «Hva er forskjellen på en sykkel?» og «Hvor mange vers er det i vica versa?».
Når noe skjer deg som du aldri trodde ville kunne skje. Tenk: Verden er blå, som en appelsin – og se, du vil kommer deg mye raskere videre!
2) Hva kan jeg få ut av møtet med NN?
Tenk etter – dersom du møter noen som du virkelig misliker. Eller noen som får deg til å føle deg liten. Noen som behandler deg urettferdig…
Ta makt over situasjonen! Si til deg selv: Hva kan jeg få ut av møtet med dette menneske? Hva kan jeg lære av å bli stående i en heis i mange etasjer oppover med et menneske som har skapt intens frykt og lav selvtillit hos meg? Hva kan jeg lære av å møte mennesker som får meg til å føle meg kunnskapsløs, paranoid og schizofren? Du vil bli overrasket over hva slags verdi du finner også i negative møter med andre. Og dermed så er det du som er herre i situasjonen. Du utnytter en i utgangspunktet negativ situasjon til noe som kan gi noe positivt til deg som menneske.
3) Det handler ikke om deg, det handler om alle andre.
Alle har vi hovedrollen i vårt eget liv. En ironisk motsats til gul lapp nummer tre er uttrykket «Det er ingen som tenker på meg, det er bare jeg som tenker på meg». Når noen oppfører seg dårlig mot deg, når sjefen bjeffer allerede kl. 08:30, eller noen i et møte oppfører seg rart: Det handler ikke om deg! Du står det bare lagelig til for hogg, bare fordi det var vanvittig stress for sjefen å få ungene til barnehagen, eller det er trøbbel på hjemmebane hos kollegaen. Forrige handel gikk skikkelig dårlig og nå skal ikke kunden oppleve det samme igjen. Det handler ikke om deg. Verden handler ikke om deg. Du er en liten brikke, nesten usynlig i andres liv. Det handler ikke om deg – det er de andre som har problemet. Du eier ikke problemet. Det er ikke din feil, det er ikke opp til deg å løse det, og du skal ikke ta noen skyld for at noen andre har et problem.
4) Du skal ikke henge med hue, når du står til halsen i dritt!
Det sier seg selv.
Britene sier det mye mer elegant: «Keep calm and carry on». Jeg synes denne norske versjonen er mye morsommere. Og rett til poenget.
Når verden fylles opp med andres dritt og sikkert en gode dose av din egen også, så er det ikke tid for å være nedfor og legge seg ned og gråte over hvor man er i livet. Nei, det gjelder å holde hodet høyt hevet, komme seg videre, for det er den eneste måten du kan slippe å drukne i møkka.
Og drukner du i møkk, blir du møkk sjøl. Og faren for å ende opp som en real møkkaspreder er faretruende nær. Og det har man jo ikke lyst til. Jeg kjenner folk som koser seg med misnøyen, som ikke føler de er på rett sted i livet, på rett plass og sammen med de rette menneskene. De henger med huet og kommer seg ikke videre, ser ikke noe annet enn det som er rett foran seg selv. Og hva er det? Jo, det er jo bare møkk. Hold hodet høyt, se fremover og gå videre!
–
Du synes kanskje disse fire gule lappene hadde en negativ klang? For en pessimist som meg så har de definitivt en annen klangbunn. De er fulle av håp, endeløse muligheter og en enorm drivkraft for å komme seg videre, ta lærdom og skille mellom det ansvaret jeg har, og det ansvaret som andre har for seg. Som pessimist har jeg til salt i såret, så jeg trenger ikke andres. Nei, dette er utvilsomt optimistiske, livsbejaende visdomsord for meg!
–
Liten avklaring til slutt: Det er sikkert mange som vil lese dette som et innlegg med tanke på uenigheten på min siste arbeidsplass. Det er det ikke. Lappene hang på skjermen min lenge før jeg kom til Haugesund. Og lærdommen disse nå mentale lappene gir – har jeg med meg – og tar jeg med meg videre ut i arbeidslivet.
Denne kronikken stod på trykk i Haugesunds Avis og etterpå i Sarpsborg Arbeiderblad i november 2017.